Om ForfatternesForlag CL-Sámi academica Samisk litteratursenter Kontakt
  Handlesekken er tom
 

Stedsnavn i Karasjok
 

Boklansering 1. november 2017 kl. 15.00 i Polmak på museet.
 


Elvesang en historisk roman
«Gjør som jeg sier, barn, gå til de to skinnkledde kvinnene med fargerike luer og bånd. Dere skal fare med dem… uten oss. Da kan dere få spise der mett!»

Sier en mor til sin unge datter og sønn. Barna vil ikke forlate sin mor. Men, de må, ellers venter håpløshet og døden, pga. sult. Hva venter i andre enden av reisen er usikkert, men det er et håp om noe bedre
 

Hungersnöd Illustrasjon fra den svenske avisa Fäderneslandet 1867
 
Hungersnød!
 
Året er 1860 og matmangel i Tornedalen (i dag grensa mellom Sverige og Finland i nord) har skapt en håpløs situasjon. Kvenene er i en desperat situasjon, med en mørk og håpløs fremtid. Driftige og flinke landbrukeres avlinger slår feil. Naturkreftenes vrede fører til at familier ikke har mat til alle. Foreldre ser seg nødt til å skilles fra sine barn for i det minste å gi barna en sjanse i livet. De må gis et håp om en fremtid. 

Kart over migrasjonruter, Bilde: Sami Historja 2
 
Hunger er for oss et nærmest ukjent fenomen. Vi ser den på nyheter fra fjerntliggende områder, synes ikke å angå oss. I ovennevnte desperate situasjon ble utallige kvenske barn tvunget til å legge på vandring mot vest og nord, til havriket som ligger i Norge. Noen var så heldige at de fikk ledsagere på veien og fosterfamilier som kunne ta hånd om dem. De familiene som hadde gode forbindelser med samene sendte sine barn med dem. Det er slik boken Elvesangbegynner.

Elvesang finner lesere

Ellen Hofsø har de siste månedene vært på turné, besøkt flere bibliotek i nord. Hun har besøkt biblioteker i Skånland, Balsfjord, Levangen, Tranøy, Nordreisa, Skjervøy og Lyngen.

Ved slike forfattermøter er det naturlig at det kommer mange interessante innspill og egne inntrykk som fører til diskusjon om romanen Elvesang.
 
Ungdommen på forfattermøte med Ellen Hofsø i Halti Kulturscene
 
I den kvenske avisa Ruijan Kaiku heter det at boka har et større nedslagsfelt enn kun ungdom, som forfatteren først og fremst henvender seg til. Det kan en ikke væren uenig i, selv om boken følger en ung kvensk jente, hovedperson. Fortellingen tar oss med inn in en ung jentes opplevelser og utfordringer i en fremmed og ukjent verden. Det er nettopp den historiske forankringen i realitetene som gjør fortellingen så levende for oss. Selv om den er fiktiv. 
 
«Jeg håpet at noen ville skrive denne historia»
 
Dette sa en mann i Lavangen. I Lavangen ble forfatteren møtt med mange positive reaksjoner. Skal en tro publikum så er boken mer enn en god fortelling forankret i glemte historiske begivenheter.
 
Den har også noe som relaterer seg til vår samtid. Kan hende har boken noe å si til flere enn folk i områdene nord for Polarsirkelen. På forfattermøtet i regi av Lavangen bibliotek var også en gutt fra Afghanistan med erfaringer som mindreårig asylsøker i Norge. Han kunne konstatere at han kjente seg igjen i utfordringene til Kaarina i Elvesang.

Les mer om boka Her


Oppdatert 15.12.2017
Publisert av: Jovnna Solbakk