Om ForfatternesForlag CL-Sámi academica Samisk litteratursenter Kontakt
  Handlesekken er tom
 

Brev til kommisjonen
 

Myths, Tales, and Poetry from Four Centuries of Sámi Literature
 

Elvesang
 


Jeg lærte av bestefar
Som barn lærte jeg mye av min bestefar.

Her hjelper jeg bestefar. (Foto: John T. Solbakk)
 
Som barn lærte jeg mye av min bestefar. Når de trengte å pusse tennene mens de var ute i naturen, og tannbørste ikke var en naturlig del av nistesekken. ”Da kan du ta bjørkeløv, tygg bladene”, sa han. Jeg fnyste av tanken og i teltet på vidda sverget jeg på min knekte tannbørste, at det ikke kom til å skje. 
 
Når desperasjonen og plakken meldte seg så måtte jeg prøver kuren. Det smakte pyton, men det var effektivt. Jeg har ikke rådført meg med tannlege om dette, men det fungerte faktisk som en god nødløsning.

Dette er bare ett av de mange rådene til bestefar jeg ennå kan huske. Mine besteforeldre var nært knyttet til naturen da reinflokken var deres hverdag. Mye av det jeg lærte av dem og min eldste onkel var sunn fornuft basert på erfaring. Mye av denne erfaringen synes det i dag ikke være behov for. Moderne teknologi skal visstnok kunne erstatte tradisjonell, erfarings basert kunnskap.

«Året i Sápmi» er boken som åpner opp for det aller viktigste av kunnskapen som har hjulpet folk gjennom året i det kalde området de tok som sitt hjem. Kanskje ikke overraskende kan mye i boken virke unyttig, Det er da jeg minnes min bestefar og hva han forsøkte å lære bort. Jeg må bare innrømme at eleven, som riktignok ikke var så gammel de gangene jeg var med han ute, ikke var særlig lydhør. Jeg hadde vel ikke bruk for denne kunnskapen. Senere har jeg forstått at han og hans generasjon villig øste av den erfaringen som har berget dem gjennom livet. Som en urbanisert ”bedreviter” har jeg nå tilgang til Wikipedia. Hva så om jeg ikke finner det jeg leter etter der ute om tradisjonell livberging?  Da hadde et levende leksikon som min bestefar vært uerstattelig.

Hvis du akkurat nå sitter der hostende med rennende nese så kan kanskje litt tradisjonell kunnskap ha en løsning for deg! Vi leser jo om ekspertenes dom over farmasiindustriens mange tilbud til lindring av vond hals. Om du skulle trenge en erstatning så hvorfor ikke prøve lav.

Halstablett og lav. Hvilken velger du? (Shutterstock)

Islandslav for å være korrekt. Kok laven et par ganger i vann, tilsett deretter melk eller fløte i laven. Lar du da dette småkoke i ti minutter så har du hjemmelagd halstablett. Det fine med laven er at man også kan koke grøt av det og bake brød. Prøv å bake brød med den vanlige halstabletten din!

Hvis lavbrød ikke faller i smak er svaret kanskje bjørkebarkbrød. Oppskriften er ikke komplisert. Du skal bare trakassere et bjørketre for å utvinne mel som kan brukes til flatbrødbaking, eller eventuelt lage brøddeig. Hadde noen for 10 år siden tilbudt meg speltbrød med argumentet at det er bakt på tradisjonsrikt mel helt fra vikingtiden, så ville jeg ha vært skeptisk. I dag står jeg opp hver morgen for å smøre meg en speltbrødskive.

 
Skrevet av: Jovnna Guttorm Solbakk


Oppdatert 04.12.2015
Publisert av: Jovnna Solbakk