Om ForfatternesForlag CL-Sámi academica Samisk litteratursenter Kontakt
  Handlesekken er tom
 

Elvesang
 

Bestselgere i nye opplag
 

ÁMMUN CD ”Jođus ain” på markedet
 


Báikenamat Sámis 2 – Stedsnavn i Sápmi 2
En grundig dokumentasjon av stedsnavn

Nå er bok 2 i vår serie om stedsnavn i Sápmi kommet ut. I denne boka har Aage tatt for seg områdene Deanodat/Vestertana, Horbmá-Hedeguohppi og områdene rundt Sirbmá. 

Igjen har forfatteren gått grundig til verks, gravd fram et vell av kildemateriale og i tillegg intervjuet både eldre og yngre kunnskapsrike personer i området. Målet har vært  å få fram det som er mulig for å kunne si noe konkret om bl.a. stedsnavnenes opprinnelse, og slik også skrivemåten for disse navnene i dag. At bokserien er både på samisk og norsk gjør disse til en ekstra verdifull dokumentasjon av samiske stedsnavn. I tillegg har vi laget kart med stedsnavnene som beskrives.

Her noen eksempler fra den sist utgitte boka.

Luohttemuorjávrrit
Førsteleddet luohtte- (luohtti: den som joiker), trolig av luohttat: å joike; nedtegnet av Friis (1887:406), og som ikke brukes lenger (infinitiv: luottat – (mun) luotan; etter dagens rettskrivning: infinitiv: luohttat – (mun) luohtan); muor- (forkortet genitiv av grunnformen/nominativ muorra): stav, kjepp, stokk; jávrrit (flertall, entall: jávri): vann. Luohttemuorra betyr da offerstokk, som under joiking ble brukt i forbindelse med ofring til gudene.
 Ofringen på offerplassen kunne foregå på flere måter. Det vanlige var at dyr som skulle ofres, ble kokt. Man åt da alt unntatt beina, som ble levnet på offerplassen. Iblant smurte man joikestokker/offerstokker – luohttemuorat (flertall) med blod eller fett og plasserte dem ved offersteinen – sieidien. Dette skulle gi bedre jaktlykke.
Alt taler for at det har vært offersteder i området ved vannene Luohttemuorjávrrit og fjellet Luohttemuorvárri.

Leaibávttit
Førsteleddet leai- (forkortet genitiv av grunnformen leaibi): older; bávttit: (flertall av grunnformen i entall bákti): berg. Her er flere bergknauser – bávttit mot Nilláleahki. På en av knausene er det en firkantet grop der Sáráš-Elle brukte å legge seg for å ”dø” når verden gikk henne imot. Denne kalles Sáráš-Ellehávdi, ifølge Terje Pedersen. Sáráš-Elle skal visstnok ha vært av Bietta (Bjetta) slekta, forteller Liv Johnsen.

Uhccájávri
Førsteleddet Uhccá-: mannsnavn; jávri: vann. Ifølge Reidar Larsen var Uhccá en ”fredløs”, rømling som har holdt til i dette området, trolig på 1800-tallet. Terje Pedersn føyer til at Uhccá bodde visstnok en periode i Šuoššjohka. Sør for Uhccájávri har man Uhccájárluoppal. På vestsiden av vannet har man Uhccájároaivi.



Oppdatert 30.06.2015
Publisert av: Mihkku Solbakk