Om ForfatternesForlag CL-S√°mi academica Samisk litteratursenter Kontakt
  Handlesekken er tom
 

Elvesang
 

Bestselgere i nye opplag
 

√ĀMMUN CD ‚ÄĚJońĎus ain‚ÄĚ p√• markedet
 


LuossaLaksSalmon
Unik utstilling om laksefisket og den elevsamiske kulturen i Tanavassdraget.



I forlagetshuset i Fanasgieddi/Båteng har ČálliidLágádus/ForfatternesForlag satt opp en unik utstilling om laksefisket og den elevsamiske kulturen i Tanavassdraget. Utstillingen heter Buođđu som betyr laksestengsel på norsk. Utstillingen formidler vassdragets viktige rolle i samisk fortid og nåtid. Dette formidles via tekster, bildet og film.



Temaer:
• Laksens biologi
• De fysiske forholdene i vassdraget
• Laksefiskemetoder
• Transport på elva
• Den samiske religionen – noaidevuohta



Joik om laksen
Laksen, den sterke og kostbare fisk
svømmer langs bunnen.
Den ville fulgt Tanaelva gjennom jordkloden
hvis løpet hadde gått der.
På nytt går den helt til kildene,
blir svart og slutter helt å spise.
Vender på nytt nedover dit den kom fra,
til det vide havet,
der det er mange laks.
På nytt blir den like blank
som den var før,
når den kommer tilbake
til sitt eget hav.
Der får den sild å spise,
blir feit igjen,
og ser likedan ut som tidligere.


Denne joiketeksten er en gjendiktning av Luosa juoigan, som er nedtegnet i Otto Donners bok ”Lappalaisia lauluja” som kom ut i Helsingfors i 1876.

Joiketeksten forteller i en særdeles konsentrert form om hvilken stilling laksen har hatt i det samiske samfunnet i Tanadalen. Tanadalen er kjerneområdet for den elvesamiske kulturen i Finnmark. Helt sentralt i denne kulturen er laksefisket i Deatnu/Tanaelva, både som matressurs, sosial arena og kulturbærer. Laksefisket drives i dag i kominasjon med noe jordbruk, utmarksutøvelse og andre yrker.

Ved vassdraget er laksefisket og samekulturen så nært knyttet til hverandre at det på en rekke områder har nedfelt seg i den åndelige og materielle kulturen. Blant annet dreier det seg om en rekke samiske termer for laks, hellige steder (sieidier) hvor det ble ofret for god fiskelykke, og sagn og fortellinger om laksefiskets betydning i elva. Dessuten er det massevis av stedsnavn og uttrykk som beskriver selve elva.



Tanavassdraget skjærer gjennom tre samiske kommuner: Deatnu/Tana og KáráŇ°johka/Karasjok på norsk side og Ohcejohka/Utsjok i Finland. I elvedalen bor det omlag 7000 mennesker, og de aller fleste er samer. I kulturell sammenheng er vassdraget derfor det største sammenhengende samiske bosetningsområdet i verden.

Tana eller Deatnu, som betyr storelva, er det største og mest lakserike vassdraget i Norge og Europa. Deatnu/Tanaelva regnes også som en av verdens viktigste elver for atlantisk laks. Med sin enorme vannføring likner Deatnu mer på en flod enn en elv. Tilsammen er det over 1000 km lakseførende strekning i vassdarget. Det er minst 35 sideelver i vassdraget der det går opp laks.


Stengsel. Foto: Mihkku Solbakk.


Stågarn. Foto: Mihkku Solbakk.


Drivgarn. Foto: Mihkku Solbakk.


Stangfiske med båt. Foto: Mihkku Solbakk.


Nils Porsanger (f. 1922) med storlaks på 25kg. Foto: Privat.


De viktigste fiskeredskapene som brukes i dag er golgadeapmi – drivgarn, njaŋggofierbmi – stågarn og buođđu – stengsel. Disse utøves av lokalbefolkningen som har ”garnrett”, dvs. jordbrukere i Karasjok og Tana. I tillegg drives oaggun – stangfiske både av lokalbefolkningen og tilreisende sportsfiskere. Lokalbefolkningen betaler symbolsk avgift for stangfisket mens sportsfiskerne må betale døgnpris.

Les mer om dette i boka: Aage Solbakk: DEATNU – TANA – den beste lakseelva. čálliidLágádus/ForfatternesForlag 2011.

Oppdatert 30.01.2013
Publisert av: Mihkku Solbakk